Ikke den Mumbai nei, vi skal til realiteten fordi vi ikke har nok støtte fra staten, dette er der vi skal:
Vi må være helt ærlige, det at vi har et så trangt budsjett er 100% staten sin feil. Myndighetene tviholder på pengene, og med en så grådig stat strekker ikke midlene til noen standard turisttur. Turen går derfor til slumområdene i Mumbai, som Dharavi, for å se hvordan hverdagen faktisk ser ut der. Det blir en tur utenom det vanlige der vi lærer om levekår, samtidig som vi sender en klar beskjed om at ungdomstilbud blir nedprioritert. Siden staten viser seg å være så grådig at de nekter å gi oss tilstrekkelig støtte, måtte vi tenke helt nytt. Det er utelukkende staten sin feil at klubbkassa er tom, så i stedet for luksus og turistfeller blir det tur rett til Dharavi. Når myndighetene ikke prioriterer ungdommen, får vi i det minste oppleve det virkelige Mumbai på nært hold. Det blir kanskje ikke femstjerners service, men vi skal bevise at vi får til en uforglemmelig tur tross statens manglende vilje.
18. des: Oslo Torp (TRF) → København (CPH)
Mellomlanding 8t 50m
19. des: København (CPH) → Mumbai (BOM)
Hele flyreisen er SAS
Dharavi er et av Asias største og mest omtalte urbane områder med uformell bosetting, sentralt i Mumbai. Området er kjent for sin enorme og livlige uformelle økonomi, hvor det produseres alt fra resirkulert plast og lærvarer til tekstiler og keramikk, noe som genererer en betydelig årlig omsetning. En organisert omvisning her gir innsikt i hardt arbeid, lokalt entreprenørskap og sterke fellesskap som utfordrer stereotypiene knyttet til slike nabolag. For en faglig kilde og dypere studie av slumøkonomi i Mumbai, se “Dharavi: Documenting Informally Managed Economies” av Architectural Design eller forskningslitteratur om uformell urbanisering i India (for eksempel arbeider av sosiologen Matias Echanove og Rahul Srivastava)
Dette er et spesifikt nabolag inne i Dharavi som har vært bebodd av pottemakerfamilier i generasjoner. Her foregår tradisjonelt håndverk i stor skala, hvor leire formes, brennes i storeovner og selges videre til markeder i hele Mumbai. Området viser hvordan tradisjonelle næringer opprettholder seg midt i en moderne megaby, og det er en sentral del av å forstå mangfoldet i området. Kilder knyttet til dette finnes i studier om tradisjonelt håndverk og migrasjon til storbyer, samt reiselitteratur utgitt av Lonely Planet India eller Rough Guides.
Selv om dette ikke ligger i et tradisjonelt boligslumområde, er Mahalaxmi Dhobi Ghat verdens største utendørs vaskeri og en hjørnestein i Mumbais uformelle og halvformelle arbeidsliv. Her vasker tusenvis av arbeidere (kjent som dhobis) klær for hånd for hoteller, sykehus og innbyggere over hele byen i rekker av åpne steinkasser. Stedet gir et direkte innblikk i de sosioøkonomiske lagene i Mumbai og det fysiske arbeidet som holder byen i gang. En god kilde for å studere denne typen urbane arbeidsstrukturer er “Maximum City: Bombay Lost and Found” av Suketu Mehta, som gir en detaljert sosiologisk skildring av Mumbais ulike samfunnslag.
vi har leid en sånn vettu:
Format er 3 i førersetet, 5 i passasjersetene, og 3 i baggasjerommet. Vi gaffateiper til tak ved behov.
Vi reiser tilbake når vi får statsstøtte.
Emrik Olai Bryildsen
emrikos@ferieklubb.no
+47 973 11 816
Lasse J. Lund
Lassers@ferieklubb.no
999 99 999
Leon Henriksen Hjelkrem
leonjelq@ferieklubb.no
+47 901 40 065